I denne årsrapporten utforskes velferdsteknologiens rolle i Norges kommunale omsorgstjenester, som svar på Helsedirektoratets oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Rapporten, som er et viktig bidrag til forståelsen av omsorgstjenestenes nåværende tilstand og fremtidige utfordringer, fokuserer på velferdsteknologi som et nøkkelverktøy for å takle de demografiske endringene i samfunnet.
Fra en detaljert vurdering av teknologiens innvirkning på tjenestene til en analyse av statistikk fra både kommunalt og nasjonalt nivå, tilbyr denne rapporten en omfattende oversikt og dyptgående innsikt i velferdsteknologiens betydning i dagens og morgendagens omsorgslandskap.
Teknologiens Rolle i Møte med Bærekraftsutfordringer
Norge står overfor en unik utfordring: en økende andel eldre i befolkningen og en forventet mangel på arbeidskraft, spesielt i helse- og omsorgssektoren. Dette fremgår klart av rapporten «NOU 2023: 4. Tid for handling — Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste», som ble lagt frem i februar 2023. Rapporten understreker behovet for umiddelbare tiltak for å imøtekomme denne mangelen, spesielt utenfor de større byene.
En viktig løsning ligger i digitalisering og teknologisk utvikling innen helse- og omsorgstjenestene. Selv om erfaringene har vært blandet, viser det seg at riktig bruk av teknologi kan øke produktiviteten og redusere behovet for personell. Dette er et kritisk skritt i retningen mot en mer effektiv og bærekraftig omsorgstjeneste.
I tillegg til å forbedre effektiviteten, har teknologi også potensial til å redusere klimaavtrykket i helse- og omsorgstjenestene, primært ved å minske behovet for reising blant både tjenesteytere og mottakere. Helsedirektoratet er en del av styringsgruppen for prosjektet iHAC, som fokuserer på «avstandsoppfølging» og undersøker dens positive klimaeffekter. Prosjektet iHAC – «Climate impact from distance spanning solutions in healthcare and care» – tar for seg bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i de nordiske landene, inkludert Norge, og vil bidra til forståelsen av bærekraftige gevinster i digitaliseringsprosjekter.
For å fremme økt implementering av teknologi i helse- og omsorgstjenestene, har Norge satt i gang flere store prosjekter, inkludert Nasjonalt velferdsteknologiprogram og initiativer under Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Disse prosjektene er vitale skritt mot en mer bærekraftig fremtid, hvor teknologi spiller en sentral rolle i å imøtekomme både helse- og klimaavtrykksutfordringer.
Denne utviklingen viser tydelig at Norge er i forkant når det gjelder å tenke nytt og innovativt for å møte fremtidens utfordringer. Ved å integrere teknologi i helse- og omsorgstjenestene, går vi mot en lysere og mer bærekraftig fremtid, både for dagens og morgendagens generasjoner.
Les hele kapittelet i rapporten her.
Velferdsteknologi og Digi-Hjem: Fremtidens Omsorg i Norge
Norges Nasjonalt velferdsteknologiprogram, initiert fra Meld. St. 29 «Morgendagens omsorg» (2012-2013), har som mål å integrere velferdsteknologi i omsorgstjenester for å forbedre brukernes selvstendighet, egenmestring, og sosial deltakelse. Helsedirektoratet, i samarbeid med flere aktører, har ledet dette programmet siden 2014. Programmet fokuserer på å utvikle løsninger som styrker tryggheten for brukere og pårørende, fremmer forebyggende arbeid, og legger til rette for nye samarbeidsformer innen helse- og omsorgssektoren.
Under programmets virketid har det blitt gjennomført systematiske utprøvinger av nye teknologier innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette inkluderer teknologier som digitale trygghetsalarmer og elektronisk medisineringsstøtte. Gjennom disse utprøvingene, og etterfølgende forskning, har det blitt etablert normerende anbefalinger for bruk av velferdsteknologi. Dette understreker programmets fokus på tjenesteutvikling og innovasjon, snarere enn bare anskaffelse av teknologi.
Velferdsteknologi i Norge defineres som teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, og sosial deltakelse. Dette er særlig viktig for personer med sykdom eller nedsatt funksjonsevne, hvor teknologien kan styrke evnen til å mestre dagliglivet og forbedre tilgjengelighet og kvalitet på tjenestetilbudet.
En annen viktig komponent av velferdsteknologien er digital hjemmeoppfølging, som omfatter aktiviteter som gjør det mulig for pasienter å registrere og dele informasjon om sin helsetilstand elektronisk, utenfor tradisjonelle helseinstitusjoner. Dette bidrar til bedre egenmestring og effektiv diagnostisering og behandling.
I tillegg til Nasjonalt velferdsteknologiprogram, har Helsedirektoratet etablert prosjektet «Digi-Hjem» som en del av Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Målet er å flytte tjenester hjem til pasienten ved hjelp av teknologi, som videokonsultasjoner og nettbaserte behandlingsprogrammer. Dette skal gi pasienter en økt grad av mestring og et mer tilpasset tilbud, samtidig som det reduserer behovet for reiser for både pasienter og helsepersonell.
«Digi-Hjem» er et sammensatt prosjekt som involverer flere aktører og fokuserer på å tilrettelegge for digital hjemmeoppfølging og vurdering av konsekvenser av å flytte spesialisthelsetjenester hjem ved hjelp av teknologi.
Samlet viser disse initiativene et sterkt fokus i Norge på å anvende teknologi for å forbedre helse- og omsorgstjenestene, noe som ikke bare styrker brukernes selvstendighet og trygghet, men også bidrar til effektivisering og bedre ressursutnyttelse innen omsorgssektoren.
Les hele kapittelet i rapporten her.
Velferdsteknologi i Norge: En Økende Trend i Kommunal Helse- og Omsorg
Norge opplever en betydelig økning i bruk av velferdsteknologi i kommunal helse- og omsorg. I 2022 mottok omtrent 390 000 personer en eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester, hvorav 125 286 personer mottok velferdsteknologitjenester, en økning fra 99 616 i 2018.
Utbredelsen av velferdsteknologi viser variasjoner basert på kommunestørrelse. Mens større kommuner (med over 100 000 innbyggere) rapporterer om flere velferdsteknologiske tjenester, tilbyr de fleste små kommuner (under 50 000 innbyggere) hovedsakelig trygghetsalarm. Imidlertid har det vært en generell økning i antall kommuner som tilbyr et bredere spekter av tjenester fra 2018 til 2022.
Trygghetsalarm er den mest utbredte tjenesten, med 116 345 brukere i 2022 av totalt 125 286 registrerte mottakere av velferdsteknologi. Bruken av velferdsteknologi er økende i alle kommunegrupper, og det er interessante forskjeller i hvilke tjenester som tas i bruk basert på kommunestørrelse.
Les om Lillesand kommune, som vellykket har tatt i bruk trygghetsalarm fra Tellu.
Kjønnsfordelingen viser at flere kvinner enn menn benytter seg av velferdsteknologiske tjenester, og denne trenden har holdt seg stabil fra 2018 til 2022. Når det gjelder aldersgrupper, øker antall brukere med alderen, med unntak av aldersgruppen 80-89 år som har flere brukere enn de over 90 år. I 2022 var det 50 000 mottakere i aldersgruppen 80 til 89 år.
Interessant er også bruken av e-konsultasjoner hos fastleger, som har økt betydelig de siste årene. I 2022 utgjorde e-konsultasjoner 25 % av alle konsultasjoner, noe som er en markant økning fra 1 % i 2017.
Dette viser en tydelig trend mot økt digitalisering og bruk av teknologiske løsninger i norsk helse- og omsorgstjeneste, og indikerer en voksende aksept og avhengighet av slike tjenester i befolkningen.
Les hele kapittelet i rapporten her.
Fremtidens Helsevesen: Hjemmebaserte Spesialisthelsetjenester i Norge
Et sentralt fokus i Samhandlingsreformen er et tettere samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, med en voksende trend der pasienter mottar behandling hjemme. Helsedirektoratets rapport fra 2022 gir innsikt i denne utviklingen, som omfatter hjemmesykehus og forskjellige typer digital hjemmeoppfølging.
Hjemmesykehus: Dette konseptet innebærer spesialiserte behandlinger hjemme som vanligvis gis i sykehus. Eksempelvis har hjemmedialyse økt fra 22% i 2019 til 26% i 2022. Helse Sør-Øst nådde et mål på 30% hjemmedialyse i 2022, noe som indikerer en positiv trend i hjemmebaserte behandlinger.
Digital Hjemmeoppfølging: Digital hjemmeoppfølging (DHO) inkluderer oppfølging basert på pasientdata som måledata/sensorer og pasientrapporterte opplysninger. Dette spenner over flere diagnoser, inkludert kreft, kols, hjertesykdommer, diabetes, psykiske sykdommer og covid-19. Antall pasienter som mottar slik oppfølging har økt, både via medisinsk utstyr og pasientrapporterte data (PRO).
Telemedisinsk Oppfølging i Psykisk Helsevern: Bruken av telemedisin innen psykisk helsevern har vokst, med økt bruk av nettbaserte behandlingsprogrammer som eMeistring. Dette omfatter behandling av angst, depresjon, og andre psykiske lidelser, og viser en økning på 58% fra 2021 til 2022.
Videokonsultasjoner: Bruk av video- og telefonkonsultasjoner mellom pasient og behandler er et annet viktig aspekt av digital hjemmeoppfølging. Det har vært en betydelig økning i slike konsultasjoner, selv om det fortsatt er mye å utforske om konsekvensene av å erstatte fysiske møter med digitale alternativer.
Denne utviklingen reflekterer et paradigmeskifte i norsk helsevesen, hvor teknologi spiller en stadig større rolle i å levere kvalitetshelsetjenester hjemme. Med den økende aksepten og effektiviteten av disse tjenestene, er Norge på god vei mot et mer fleksibelt og tilgjengelig helsevesen.
Les hele kapittelet i rapporten her.
Digitaliseringens Innvirkning på Norges Helse- og Omsorgstjenester: En Balanse Mellom Fordeler og Utfordringer
Helsedirektoratets rapport «Effekter for primærhelsetjenesten og brukerne» kaster lys over hvordan digitalisering og teknologi har begynt å forme helse- og omsorgstjenester i Norge. Et sentralt mål med digitaliseringstiltakene er å forbedre kvaliteten og ressursutnyttelsen i tjenestene, noe som er nødvendig for å møte de pågående bærekraftsutfordringene i sektoren.
Fordeler og Utfordringer: Rapporten fremhever at teknologiske løsninger kan være svært gunstige, men det er utfordringer knyttet til implementeringen. For eksempel, ved flytting av spesialisthelsetjenester hjem, er det en positiv utvikling i kompetanseoverføring mellom sykehus og kommunehelsepersonell. Samtidig er det utfordringer med tidsstyring og ressursbehov i kommunene.
Digital Hjemmeoppfølging: Det er observert at digital hjemmeoppfølging, basert på pasientdata, har en rekke fordeler. Denne type behandling kan bremse forverring i helsetilstanden for kronisk syke, øke pasientens forståelse og mestring av egen sykdom, samt øke tryggheten og helsemessig tilfredshet.
Video- og Telefonkonsultasjoner: Bruken av video- og telefonkonsultasjoner har styrket samarbeidet mellom ulike nivåer av helsetjenesten, og bidratt til mer effektiv informasjonsutveksling. Men det er bekymringer knyttet til hvordan slike løsninger integreres i dagens systemer og den ekstra belastningen dette kan medføre.
Nettbasert Behandling: Studier indikerer at pasienter som mottar nettbasert terapi er like fornøyde som de som mottar tradisjonell terapi. Asynkron digital kontakt med pasienter gir også en rekke fordeler, inkludert fleksibilitet og muligheten for pårørende til å bli mer involvert i behandlingen.
Samfunnsøkonomisk Nytte: Til tross for disse fordelene, er det fortsatt utfordringer med å dokumentere den samfunnsøkonomiske nytten av digitalisering og velferdsteknologi. Det er viktig å overveie effektiviteten av disse tiltakene i forhold til kvaliteten på tjenestene som leveres.
Denne rapporten understreker viktigheten av å veie de potensielle gevinstene av digitalisering og teknologi mot utfordringene og kostnadene knyttet til implementeringen. Som teknologien utvikler seg, vil det være avgjørende å tilpasse og integrere disse løsningene på en måte som tjener både pasienter og helsepersonell i Norge.
Les hele kapittelet i rapporten her.
Veien videre: Oppsummering av innspill og noen sentrale tiltak
For å skaffe relevant innsikt til rapporten ble det avholdt et webinar med bidrag fra forskjellige sentrale aktører innen feltet velferdsteknologi og helse-tjenesteutvikling:
- Nasjonalforeningen for folkehelse
- Fagforbundet
- Helse Vest RHF
- Helse Sør-Øst RHF
- Norsk sykepleierforbund
- Pensjonistforbundet
- NHO / Dignio
Spørsmålene som ble stilt til aktørene som grunnlag for deres innspill til den nasjonale satsningen på spredning av velferdsteknologi og følge med-arbeidet knyttet til denne spredningen var:
- Hva er de viktigste utfordringer knyttet til bruk og spredning av velferdsteknologi i omsorgstjenestene?
- Hva mangler av tilgjengelige data for å gi oss bedre kunnskap om utbredelse av helse- og omsorgstjenester gitt ved hjelp av velferdsteknologi?
- Hvordan kan velferdsteknologi bidra til å ivareta kvalitet i tjenestene, og hvordan kan vi i framtiden måle denne kvaliteten?
- Hvordan kan teknologitjenester bidra til en mer effektiv bruk av personell?
Her er noen av hovedpunktene og tilbakemeldingene:
Barrierer mot å ta i bruk (velferds-)teknologi i tjenestene:
- For lite kompetanse blant helsepersonell i riktig bruk av velferdsteknologi
- Manglende digital helsekompetanse hos mange brukere kan utgjøre risiko for pasientsikkerhet og inklusjon
- Manglende økonomiske incentiver, særlig i kommunene, til å stimulere økt bruk av teknologi
- Anskaffelsesregelverket og markedet fortoner seg om uoversiktlig for umodne kommuner.
- Manglende infrastruktur for deling av data til/fra teknologisk utstyr
- Registerdata mangler en del elementer som kunne ha vært nyttig for å vurdere gevinster av teknologi
Hvilke mangler om data, utbredelse og effekt av teknologi i helse- og omsorgstjenestene:
- Flere teknologier/tiltak burde framkomme i registerdata (f.eks. digital hjemmeoppfølging i kommunene)
- Det mangler data om effekt av bruk av teknologi – på brukeres helsetilstand, brukeres tilfredshet med tjenestene og brukernes funksjonsnivå
- Det mangler automatisk genererte data fra teknologien
- Det mangler god oversikt over tidsbruk i helse- og omsorgstjenestene
Hvordan teknologi kan bidra til å ivareta kvalitet i helse- og omsorgstjenestene og mer effektiv bruk av helsepersonell:
- Det er et stort effektiviseringspotensial i bruk av teknologi. Det betinger imidlertid at sentrale barrierer ryddes av veien.
- Viktig at man satser på riktig teknologi for å utløse gevinster som spart tid. Ikke all teknologi har et tidsbesparende potensiale.
- Viktig å få «større data» for å gi en riktig evaluering av effekt av bruk av teknologi. Man må ikke konkludere for raskt, basert på for små data. Det tar tid og det må investeres i utstyr for å realisere gevinster.
- Viktig å satse på økt digital helsekompetanse i særlig den eldre befolkningen.
- Det må gjøres mer forskning på kvantitative gevinster av velferdsteknologi.
Les hele kapittelet i rapporten her.
Abonner på bloggen
Ved å fylle ut skjemaet bekrefter jeg at jeg vil motta epost fra velferdsteknologibloggen.no. Vi sender kun epost når vi har publisert nye art