Hva er GDPR, personvern og sensitive personopplysninger innen helse og velferdsteknologi?

GDPR er en ordning som trådte i kraft i EU og EØS-området i 2018. GDPR innbyggerne i EU og EØS og sikrer deres kontroll over egne personopplysninger.

Den gjelder for alle organisasjoner og bedrifter som behandler personopplysninger om EU- og EØS-borgere, uavhengig av hvor organisasjonen eller bedriften er etablert.

Dette er også en ekstremt viktig brikke innen bruk av velferdsteknologi – i tillegg til kommunens generelle behandling av sensitive opplysninger.

Innholdet i denne artikkelen er basert på denne artikkelen om GDPR og personvern, og er tilpasset helse og velferdsteknologi.

Her tar vi for oss de vanligste spørsmål og problemstillinger knyttet til GDPR og personvern innen helse og velferdsteknologi.

Personvern- og GDPR-utfordringer innenfor helse- og velferdsteknologi

1. Innsamling og lagring av sensitive data:

Helse- og velferdsteknologi (HVT) samler inn store mengder sensitive data om personers helse, velvære og atferd. Denne informasjonen kan være attraktivt for hackere og andre kriminelle, og det er viktig å sikre at den lagres på en sikker måte.

2. Dataminering og kunstig intelligens:

Helse- og velferdsteknologi bruker ofte dataminering og kunstig intelligens (AI) for å analysere data og gi innsikt. Dette kan føre til bekymringer om datasikkerhet, diskriminering og automatiserte beslutninger som kan ha negative konsekvenser for enkeltpersoner.

3. Samtykke og informert samtykke:

Det kan være vanskelig å innhente gyldig samtykke til bruk, da brukerne ofte er eldre, syke eller har kognitive funksjonsnedsettelser. Det er viktig å sikre at brukerne har all relevant informasjon de trenger for å gi et informert samtykke.

4. Datasikkerhet og datasikkerhetsbrudd:

Digitale IT-systemer er ofte koblet til internett, noe som gjør dem sårbare for hackerangrep og datasikkerhetsbrudd. Det er viktig å implementere robuste sikkerhetstiltak for å beskytte sensitiv data.

5. Ansvarsfordeling og tilsyn:

Det kan være vanskelig å avgjøre hvem som er ansvarlig for å sikre personvern og GDPR-samsvar i HVT-systemer. Dette kan føre til uklarhet og manglende tilsyn.

Hvordan håndtere disse utfordringene:

Det er en rekke tiltak som kan tas for å håndtere personvern- og GDPR-utfordringer innenfor HVT:

• Implementere robuste sikkerhetstiltak: Dette inkluderer kryptering av data, tilgangskontroll og sikkerhetsopplæring for ansatte.
• Utvikle klare retningslinjer for samtykke: Retningslinjene skal være enkle å forstå og gi brukerne all relevant informasjon de trenger for å gi et informert samtykke.
• Gjennomføre regelmessige risikoanalyser: Dette vil hjelpe deg med å identifisere og håndtere potensielle sikkerhetsrisikoer.
• Samarbeide med tilsynsmyndigheter: Dette vil sikre at du er i samsvar med gjeldende personvernregler.

GDPR-forskriften gir et rammeverk for å håndtere personvernutfordringer, men det er viktig å være klar over de spesifikke utfordringene innenfor Helse- og velferdsteknologi og ta nødvendige skritt for å håndtere dem.

Her er noen ressurser som kan være nyttige:

• Datatilsynet: https://www.datatilsynet.no/
• Helsedirektoratet: https://www.helsedirektoratet.no/

Generelle problemstillinger innen personvern og GDPR

• Hva er lovlig grunnlag for å samle og behandle personopplysninger?
• Hvilke krav ligger til grunn for informasjon og rett til innsyn?
• Hvor mye data har du lov til å samle inn?
• Når må du slette data? 
• Hva er forskjellen på GDPR og den norske personvernloven?
• Hva menes med en behandlingsansvarlig?
• Når skal man melde avvik til Datatilsynet?
• Hva er sensitive personopplysninger?
• Hva er personvern

Hva betyr lovlig grunnlag?

Lovlig grunnlag er et av hovedprinsippene i GDPR og personvernforordningen. Det innebærer at organisasjoner må ha et gyldig og legitimt grunnlag for å behandle personopplysninger. Eksempler på lovlige grunnlag inkluderer samtykke, kontraktsforpliktelser, rettslige forpliktelser, beskyttelse av vitale interesser, oppgaver i allmennhetens interesse og berettiget interesse. Feil bruk kan oppstå når en organisasjon behandler personopplysninger uten et tilstrekkelig grunnlag, som å sende ukrypterte eposter med personsensitive opplysninger (helsetilstand, personnummer, diagnoser, osv).

Hva menes med informasjon og innsyn?

Informasjon og innsyn er et annet viktig prinsipp i GDPR. Det krever at organisasjoner informerer de registrerte om behandlingen av deres personopplysninger på en klar, forståelig og lett tilgjengelig måte. Riktig bruk av dette prinsippet innebærer å gi de registrerte detaljert informasjon om formålet med behandlingen, hvilke data som samles inn, hvem som er ansvarlig for behandlingen, og deres rettigheter knyttet til personopplysningene.

Hva betyr lagring og sikkerhet innen GDPR?

Lagring og sikkerhet er prinsipper som krever at organisasjoner beskytter personopplysningene mot uautorisert tilgang, endring og sletting gjennom egnede tekniske og organisatoriske tiltak. Riktig bruk av disse prinsippene innebærer å implementere sikkerhetsprotokoller, kryptering, tilgangskontroll, og regelmessige sikkerhetsvurderinger for å beskytte personopplysningene. Et eksempel på riktig bruk er en nettbutikk som bruker kryptering for å beskytte kundenes betalingsinformasjon og har strenge tilgangskontroller for ansatte som håndterer personopplysninger. Feil bruk kan være å lagre personopplysninger på usikrede servere, bruke svake passord eller ikke oppdatere programvaren regelmessig for å beskytte mot kjente sårbarheter.

Hva betyr tidsbegrensning innen GDPR?

Tidsbegrensning er et prinsipp i GDPR som innebærer at personopplysninger ikke skal lagres lenger enn det som er nødvendig for formålet med behandlingen. Organisasjoner må vurdere hvor lenge de trenger å lagre personopplysningene og slette dem når de ikke lenger er nødvendige. Feil bruk kan være å lagre personopplysninger på ubestemt tid uten en gyldig grunn eller å ikke slette dataene når de ikke lenger er nødvendige for formålet de ble samlet inn for.

Når må du slette data i henhold til personvernet? 

I henhold til personvernlover som GDPR, er det viktig å slette personopplysninger når de ikke lenger er nødvendige for det formålet de ble samlet inn for, eller når de registrerte trekker tilbake sitt samtykke og det ikke finnes andre juridiske grunner for å beholde dataene. Sletting av data er avgjørende for å beskytte personvernet til de registrerte og for å overholde prinsippet om tidsbegrensning.

Det er viktig for organisasjoner å ha rutiner og prosesser på plass for å identifisere og slette personopplysninger når de ikke lenger er nødvendige eller når de registrerte ber om det. Dette innebærer regelmessig gjennomgang av dataene og vurdering av deres relevans og nødvendighet i forhold til formålet de ble samlet inn for.

Organisasjoner bør også sikre at de har systemer på plass for å reagere på forespørsler fra de registrerte om å utøve deres rett til å bli glemt, dvs. retten til å be om sletting av personopplysninger. Dette kan innebære å gi de registrerte enkel tilgang til å slette sine kontoer, trekke tilbake samtykke, eller be om sletting av data via kundeservice eller et nettbasert skjema.

I tillegg bør organisasjoner sørge for at deres databehandlere og underdatabehandlere også følger personvernlovgivningen og sletter personopplysninger i henhold til kravene. Dette kan oppnås ved å inkludere klare bestemmelser om sletting av data i databehandleravtaler og ved å utføre regelmessige kontroller og revisjoner for å sikre overholdelse.

Er det forskjell på GDPR og norges personvern?

GDPR (General Data Protection Regulation) er en personvernforordning som trådte i kraft i EU og EØS-området den 25. mai 2018. GDPR harmoniserer personvernreglene i hele EU og EØS og gir innbyggerne økt kontroll over sine personopplysninger. Den gjelder for alle organisasjoner og bedrifter som behandler personopplysninger om EU- og EØS-borgere, uavhengig av hvor organisasjonen eller bedriften er etablert.

Det norske personvernregelverket er basert på GDPR og implementerer forordningen gjennom personopplysningsloven og tilhørende forskrifter. Norge, som er medlem av EØS, har gjennom personopplysningsloven og tilhørende forskrifter implementert GDPR i nasjonal lovgivning. Dette betyr at personvernreglene i Norge i stor grad er de samme som i resten av EU og EØS-området.

Mens GDPR legger grunnlaget for personvernreglene, kan det være noen nasjonale tilpasninger og tillegg i det norske personvernregelverket. Disse tilpasningene kan omfatte spesifikke regler for enkelte sektorer, for eksempel helse og forskning, eller tilleggskrav i forbindelse med behandling av sensitive personopplysninger. Videre kan det norske personvernregelverket også omfatte bestemmelser som ikke direkte er knyttet til GDPR, men som fortsatt er relevante for personvern, for eksempel regler om overvåkning og kommunikasjonskontroll.

Datatilsynet er den norske tilsynsmyndigheten som håndhever personvernregelverket i Norge og veileder virksomheter om hvordan de skal overholde reglene. Det er viktig å merke seg at selv om det norske personvernregelverket i stor grad er basert på GDPR, kan det være nyanser og nasjonale tilpasninger som man må ta hensyn til. For detaljert informasjon og veiledning om det norske personvernregelverket, bør du konsultere Datatilsynets nettsider eller kontakte en advokat med ekspertise i norsk personvernlovgivning.

Hva menes med en behandlingsansvarlig? 

Behandlingsansvarlig er et begrep som brukes i personvernlovgivningen, som GDPR, for å beskrive en person, offentlig myndighet, etat eller annen juridisk enhet som alene eller sammen med andre bestemmer formålet med og midlene for behandling av personopplysninger. Med andre ord, behandlingsansvarlig er den som har ansvaret for at behandlingen av personopplysninger skjer i samsvar med gjeldende personvernregler.

Behandlingsansvarlig har en rekke forpliktelser og ansvarsområder, blant annet:

1. Å sørge for at behandling av personopplysninger er lovlig og skjer i samsvar med personvernprinsippene, som lovlighet, rettferdighet, åpenhet, formålsbegrensning, dataminimering, nøyaktighet, lagringsbegrensning, integritet og konfidensialitet.
2. Å informere de registrerte (personene hvis opplysninger blir behandlet) om behandlingen av deres personopplysninger, inkludert formålet med behandlingen, hvilke opplysninger som behandles, rettighetene deres, og kontaktinformasjon for behandlingsansvarlig og eventuelt personvernombud.
3. Å gjennomføre konsekvensanalyser relatert til personvern (DPIA) for å identifisere og minimere personvernrisikoer, spesielt når man planlegger å behandle personopplysninger på en måte som kan innebære høy risiko for de registrertes rettigheter og friheter.
4. Å sikre at personopplysninger beskyttes mot uautorisert tilgang, endring eller sletting gjennom egnede tekniske og organisatoriske tiltak.
5. Å rapportere eventuelle brudd på personopplysningssikkerheten til tilsynsmyndigheten innen 72 timer etter at bruddet ble oppdaget, og informere de berørte registrerte uten ugrunnet opphold hvis bruddet sannsynligvis medfører høy risiko for deres rettigheter og friheter.
6. Å samarbeide med tilsynsmyndighetene og følge deres veiledning og instruksjoner.
7. Å utpeke et personvernombud (DPO) hvis det er påkrevd, for eksempel hvis virksomheten utfører omfattende behandling av sensitive personopplysninger eller systematisk overvåking av registrerte.
   

Det er viktig å merke seg at behandlingsansvarlige kan holdes ansvarlige for eventuelle brudd på personvernreglene og kan pålegges bøter og sanksjoner av tilsynsmyndighetene.

Når skal avvik meldes til Datatilsynet?

Som hovedregel har den behandlingsansvarlige en plikt til å melde bruddet til Datatilsynet så snart som mulig.

En personopplysningssikkerhetsbrudd kan oppstå når en uautorisert person får tilgang til personopplysninger, eller når personopplysningene blir brukt eller behandlet på en måte som ikke er i tråd med personvernlovgivningen. Når dette skjer, har den behandlingsansvarlige ansvar for å iverksette tiltak for å begrense skaden og forhindre at det skjer igjen i fremtiden.

Som en del av denne prosessen, har den behandlingsansvarlige plikt til å rapportere bruddet til Datatilsynet så snart som mulig. Dette er fordi Datatilsynet er ansvarlig for å overvåke at personopplysningene behandles i samsvar med gjeldende lover og regler.

Hva regnes som sensitive personopplysninger?

Sensitive personopplysninger, også kalt spesielle kategorier av personopplysninger i GDPR, er typer personopplysninger som anses for å være mer sensitive og som derfor krever et høyere beskyttelsesnivå. Å behandle slike opplysninger er generelt forbudt, med mindre det finnes et spesifikt lovlig grunnlag for behandlingen.

Ifølge GDPR regnes følgende typer opplysninger som sensitive personopplysninger:

• Rase eller etnisk opprinnelse: Opplysninger som indikerer en persons rase eller etniske bakgrunn.

• Politisk oppfatning: Opplysninger om en persons politiske overbevisning eller tilknytning til et politisk parti.

• Religiøs eller filosofisk overbevisning: Opplysninger om en persons religiøse tro eller filosofiske overbevisninger.

• Fagforeningsmedlemskap: Opplysninger om medlemskap i en fagforening eller lignende organisasjon.

• Genetiske data: Data som er hentet fra en persons biologiske prøver og som gir unik informasjon om genetikken deres, for eksempel DNA-sekvenser.

• Biometriske data: Data som er hentet fra en persons fysiske eller atferdsmessige egenskaper som kan brukes til å identifisere dem entydig, for eksempel fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning eller irisskanning.

• Helseopplysninger: Opplysninger om en persons fysiske eller psykiske helse, inkludert medisinsk historie, diagnoser, behandling og eventuelle helserelaterte behov.

• Seksualliv eller seksuell legning: Opplysninger om en persons seksuelle preferanser, praksis eller legning.

Behandling av sensitive personopplysninger er underlagt strengere krav og kontroll fordi de kan føre til diskriminering, stigmatisering eller annen skade for de registrerte hvis de behandles uforsvarlig eller kommer på avveie. Organisasjoner som behandler slike opplysninger må derfor sørge for at de har et sterkt og lovlig grunnlag for behandlingen og at de iverksetter nødvendige tekniske og organisatoriske tiltak for å beskytte disse opplysningene mot uautorisert tilgang, endring eller sletting.

Hva er en personvernerklæring?

En personvernerklæring er et offentlig dokument som forklarer hvordan en bedrift eller organisasjon samler inn, bruker, lagrer, deler og beskytter personopplysninger fra kunder, brukere eller andre berørte parter. Formålet med personvernerklæringen er å informere og skape åpenhet om bedriftens behandling av personopplysninger, samt å oppfylle juridiske krav, slik som bestemmelsene i GDPR (General Data Protection Regulation) og annen relevant personvernlovgivning.

En personvernerklæring bør være lett tilgjengelig, forståelig og skrevet i klart og enkelt språk. Den må inneholde følgende informasjon:

Identitet og kontaktinformasjon: Erklæringen bør inneholde navnet på bedriften eller organisasjonen og dens kontaktopplysninger, samt informasjon om eventuelle personvernansvarlige eller databeskyttelsesansvarlige.

• Formålene med behandlingen

• Kategorier av personopplysninger

• Mottakere av personopplysninger

• Lagring og sikkerhet

• De registrertes rettigheter

• Retten til å trekke tilbake samtykke

• Klageadgang

En personvernerklæring er et viktig verktøy for å sikre at bedrifter og organisasjoner overholder personvernlovgivningen og skaper tillit hos kunder og brukere. Ved å være transparente og kommunisere klart om hvordan personopplysninger håndteres, bidrar bedrifter til å bygge et tillitsforhold og oppfylle sine juridiske forpliktelser.

Det er viktig at personvernerklæringen oppdateres jevnlig for å reflektere eventuelle endringer i bedriftens praksis eller personvernlovgivningen. Bedrifter bør også sørge for at ansatte er godt informert om innholdet i personvernerklæringen og hvordan de skal håndtere personopplysninger i tråd med retningslinjene og gjeldende lovverk.

Sammenfattet er en personvernerklæring et kritisk dokument som informerer kunder, brukere og andre berørte parter om hvordan en bedrift eller organisasjon samler inn, bruker, lagrer og beskytter personopplysninger. Ved å inkludere nødvendig informasjon som beskrevet ovenfor, og ved å holde erklæringen oppdatert og tilgjengelig, bidrar bedrifter til å oppfylle sine juridiske forpliktelser og skape tillit hos kundene og brukerne.

Hva er personvern?

Personvern er et grunnleggende prinsipp som sikrer individets rett til privatliv og kontroll over personopplysninger, basert på ideen om ukrenkelig egenverdi og rett til en privat sfære.

Personvernet er forankret i internasjonale rammer som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og i Norge. I Norge ble personvernet ytterligere styrket den 13. mai 2014, da Stortinget vedtok å inkludere bestemmelsen om personvern i Grunnloven. Ifølge Grunnloven § 102 har enhver rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Dette innebærer beskyttelse av individets personlige integritet mot uautorisert tilgang eller inngripen fra offentlige myndigheter og private aktører.

Personvernet omfatter beskyttelse av personopplysninger, og i dagens digitale verden er det spesielt viktig for å beskytte individets rettigheter og friheter. Et robust juridisk rammeverk og effektive kontrollmekanismer er nødvendige for å sikre personvernet. I EU og EØS er personvernet regulert av GDPR, og norske personvernlover som Personopplysningsloven er i tråd med dette.

Oppsummert er personvern en grunnleggende rettighet som beskytter individets privatliv og personopplysninger, forankret i både internasjonale og nasjonale lover, og sikrer beskyttelse mot uautorisert tilgang eller inngripen i enkeltpersoners private sfære.

Abonner på bloggen

Ved å fylle ut skjemaet bekrefter jeg at jeg vil motta epost fra velferdsteknologibloggen.no. Vi sender kun epost når vi har publisert nye artikler.