Velferdsteknologi i helsetjenester
Implementering av velferdsteknologi som GPS, elektroniske medisindispensere og digitale trygghetsalarmer kan gi økt trygghet og kvalitet i omsorgstjenestene. For å lykkes med dette, må sykepleiere foreta grundige etiske og juridiske vurderinger.
Les om Lillesand kommunes erfaring med 4G trygghetsalarm fra Tellu.
Etiske og juridiske vurderinger
Når ny teknologi tas i bruk, er det viktig å vurdere hvordan det påvirker pasientenes personvern og autonomi. Pasientene må informeres tilstrekkelig om teknologien, og det må sikres at de har samtykkekompetanse. Dette innebærer å få klart samtykke fra pasienten eller fra pårørende dersom pasienten ikke er i stand til å gi samtykke selv.
10 utfordringer rundt personvern innen helse- og velferdsteknologi.
Foto fra sykepleien. Fra venstre: Medisindispenser, smartklokke med trygghetsløsninger, skosåle med GPS et elektronisk låssystem. Foto: Erik M. Sundt (foto)/Monica Hilsen (illustrasjon)
Pasientinvolvering
Involvering av pasienter og deres pårørende er essensielt. Pasientene må få tilstrekkelig informasjon om hvordan teknologien fungerer og hvilke fordeler og ulemper det medfører. De må også forstå hvordan teknologien kan påvirke deres daglige liv og personvern.
Tverrfaglig samarbeid
For å sikre forsvarlige tjenester er tverrfaglig samarbeid nødvendig. Sykepleiere må samarbeide med andre helsepersonell og tekniske eksperter for å integrere teknologien på en måte som er tilpasset hver enkelt pasient. Dette krever også opplæring av helsepersonell i bruk av ny teknologi.
Les om ulike produkter innen velferdsteknologi.
Fordeler og utfordringer
Velferdsteknologi kan forbedre livskvaliteten for pasienter ved å gi dem mer selvstendighet og trygghet. Samtidig er det utfordringer knyttet til å sikre riktig bruk og vedlikehold av teknologien, samt å håndtere eventuelle tekniske problemer som kan oppstå.
Les mer i den opprinnelige artikkelen på Sykepleien. Forfattere av opprinnelig artikkel:
Trude Fløystad Eines, DosentAvdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Molde
Marianne Glærum, Jurist og høgskolelektorHøgskolen i Molde
Cecilie Katrine Utheim Grønvik, FørsteamanuensisAvdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Molde
DOI-nummer 10.4220/Sykepleiens.2020.81889, Sykepleien 2020;108(81889):e-81889
Abonner på bloggen: