Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å revolusjonere helsevesenet. Fra raskere og mer nøyaktige diagnoser til skreddersydde behandlingsplaner, kan KI bidra til å gjøre helsevesenet mer effektivt og bærekraftig.
I Norge er det allerede flere eksempler på hvordan KI brukes i helsetjenesten. For eksempel har Ålesund sykehus brukt KI med stor suksess til å automatisere oppgaver som tidligere ble utført manuelt. Dette har frigjort tid til kreftleger, slik at de kan fokusere på mer komplekse oppgaver.
Et annet eksempel er NEKO Health, et prosjekt utviklet av Spotify-gründeren Daniel Ek. NEKO Health tilbyr en omfattende og personlig helsesjekk med utgangspunkt i forebyggende helsehjelp. Ved hjelp av sensorer og kunstig intelligens kan NEKO Health forutsi helseplager og mulige sykdommer tidlig.
Norge har et av verdens beste helseregistre, inkludert det norske kreftregisteret. Disse dataene kan brukes til å utvikle og validere KI-modeller. Dette gjør Norge til en foregangsnasjon innen bruk av KI i helsevesenet.
Les mer om dette i en lengre artikkel, publisert hos ATEA, skrevet av Nils William Bakken.
KI vil utvilsomt endre hverdagen til helsepersonellet på mange måter. Det vil forenkle diagnostiseringen, behandlingsplanleggingen og administrasjonen. KI kan også brukes til å overvåke pasienter hjemmefra, noe som kan bidra til å redusere sykehusinnleggelser.
KI kan imidlertid ikke erstatte helsepersonellet helt og holdent. Helsepersonellet er i seg selv en unik superkraft. Deres medfølelse, vurderinger og kreativitet er uvurderlige. Men vi ser at KI og helsepersonell kan jobbe sammen for å skape et mer effektivt, bærekraftig og menneskefokusert helsevesen.
Kunstig intelligens forenkler strålebehandlingsplanlegging
Strålebehandling er en viktig behandlingsform for mange typer kreft. For å kunne gi en effektiv og skånsom behandling, må det utføres en omfattende planleggingsprosess for hver enkelt pasient. Denne prosessen involverer et tverrfaglig team av kreftleger, medisinske fysikere og stråleterapeuter.
En viktig del av planleggingsprosessen er å lage et detaljert 3D-kart av de strukturene som skal bestråles eller beskyttes mot unødvendig stråling. Dette gjøres ved å analysere hundrevis av CT-bilder av pasienten.
Tradisjonelt har denne oppgaven blitt utført manuelt, noe som er en tidkrevende prosess. En erfaren lege eller stråleterapeut kan bruke alt fra 30 minutter til tre timer på å tegne inn de nødvendige strukturene.
Nå er det imidlertid utviklet en ny modell som kan utføre denne oppgaven raskt og nøyaktig ved hjelp av kunstig intelligens. Modellen bruker bare to til tre minutter på å lage et 3D-kart av strukturene.
Dette betyr at strålebehandlingsplanleggingsprosessen kan forkortes med opptil 90 %. Dette gir en rekke fordeler både for pasientene og de ansatte ved kreftavdelingen.
Fordeler for pasientene:
- Kortere ventetid for behandling
- Økt sikkerhet og effektivitet i behandlingen
- Mindre bivirkninger
Fordeler for de ansatte ved kreftavdelingen:
- Mer tid til å fokusere på andre viktige oppgaver
- Redusert arbeidspress
Konklusjon
Kunstig intelligens har potensial til å revolusjonere strålebehandlingsplanleggingen og gjøre denne viktige behandlingsformen mer effektiv og skånsom for pasientene, og potensial til å gjøre helsevesenet bedre for både pasienter og helsepersonell.
Les hele artikkelen om hvordan Kreftavdelinga i Ålesund bruker kunstig intelligens her.
Abonner på bloggen
Ved å fylle ut skjemaet bekrefter jeg at jeg vil motta epost fra velferdsteknologibloggen.no. Vi sender kun epost når vi har publisert nye artikler.
Velferdsteknologibloggen 