Hva er demensplan 2015? Demensplan 2015 var en delplan til Omsorgsplan 2015, og en oppfølging av Stortingsmeldingen «Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer» nr. 25 (2005- 2006).
Stortingsmeldingen nr. 25 (2005- 2006) beskrev de langsiktige utfordringene
for framtidas kommunale omsorgstjeneste og anga både strategier og
konkrete tiltak fram til 2015.
Det kom senere en revidert utgave av Demensplan 2015. Her er sammendraget fra Demensplan 2015 som den ble presentert av regjeringen.
Sammendrag av Demensplan 2015:
Demensplanen 2015 «Den gode dagen» er en av delplanene innenfor Omsorgsplan 2015. Planen er utarbeidet på bakgrunn av Rapport IS-1486 «Glemsk, men ikke glemt» fra Sosial- og helsedirektoratet, med utfordringer, behov og anbefalte satsingsområder.
En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. Den sterkeste veksten vil skje om 10 – 15 år. Dette gir tid til å forberede og planlegge, samtidig som det allerede nå er nødvendig å investere langsiktig i kompetanse, teknologi og bygningsmasse. Det tar mange år å rekruttere og utdanne tilstrekkelig helse- og sosialpersonell, og det tar ofte lang tid å planlegge og gjennomføre utbyggingen av sykehjem og botilbud.
Aller viktigst blir det å innrette lokalsamfunnet på denne situasjonen, og legge forholdene bedre til rette for mennesker med demenslidelser og deres nærmeste, som ofte bærer de tyngste byrdene over mange år. I en slik sammenheng spiller godt utbygde hjemmetjenester og dagaktivitetstilbud en helt avgjørende rolle.
Til grunn for demensplanen ligger en erkjennelse av at dagens omsorgstjeneste ikke i tilstrekkelig grad er bygd og tilrettelagt for mennesker med demens. Dette innebærer at det de nærmeste årene er nødvendig med endringer både i forhold til omsorgstjenestens kompetanse, organisering og fysiske utforming.
Demensplanen vil løfte fram 3 hovedsatsingsområder:
1.1 Dagaktivitetstilbud
Dagtilbudet er av mange omtalt som det manglende mellomledd i omsorgskjeden. Bare 4 % av de som bor hjemme med en demenslidelse har et tilbud å gå til på dagtid. Tilbudet skal aktivisere og stimulere, gi gode opplevelser og meningsfulle hverdager. Det kan samtidig avlaste de nærmeste for omsorgsoppgaver på dagtid, og bidra til at familie og ektefelle kan klare å stå i en krevende omsorgssituasjon. Utbygging av hjemmetjenester og dagaktivitetstilbud vil bli helt avgjørende for samspillet med familie og lokalsamfunn.
Regjeringen har i Rundskriv I- 5/2007 «Aktiv omsorg» presisert det kommunale ansvaret for slike tilbud i tråd med sosialtjenestelovens formål om å «bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.» Her blir det understreket at godt utbygde dagaktivitetstilbud sammen med hjemmetjenester, i mange tilfeller kan bidra til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse.
Det blir spesielt pekt på den betydningen dagaktiviteter har for mennesker med demenslidelser og andre med langvarige og sammensatte sykdomsforløp eller nedsatt funksjonsevne.
Demensplanen legger opp til et program for å prøve ut gode modeller for dagtilbud til mennesker med demens.
1.2 Bedre tilpassede botilbud
Til tross for at nesten 80 % av de som bor i sykehjem har en demenslidelse, er mange sykehjem ikke bygd og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Skal de fungere som botilbud for denne gruppen i framtida, krever det ombygging og tilpassing av en betydelig andel av dagens sykehjem og omsorgsboliger. Samtidig bør alt som bygges og moderniseres med finansiering gjennom Husbankens nye tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger, tilpasses mennesker med demens.
Da er små bokollektiv og avdelinger med aktivitetsmuligheter og direkte tilgang til tilrettelagte utearealer, bedre enn gammeldagse institusjoner i mange etasjer med store avdelinger og lange korridorer.
1.3 Økt kunnskap og kompetanse
Informasjon
Demenslidelsene angår hele samfunnet, og er fortsatt forbundet med uvitenhet og ulike forestillinger om skam og skyld, slik at de som har en slik sykdom og deres familier av og til forsøker å holde det skjult og trekker seg unna sosiale sammenhenger. Det trengs derfor opplysning og informasjon til pasienten selv, deres nærmeste og til allmenheten. Det planlegges en egen informasjons- og opplysningskampanje.
Opplæring
De nærmeste skal også nås gjennom egne samtalegrupper og pårørendeskoler i samarbeid med frivillige organisasjoner. Samtidig satses det på å gi alle ansatte i den kommunale helse- og sosialtjenesten nødvendig kunnskap gjennom ulike opplæringstiltak.
Ny kompetanse
Den medisinske kompetansen skal styrkes både lokalt og ved tettere oppfølging fra spesialisthelsetjenesten når det gjelder diagnostisering og behandling. Regjeringen har gjennom Stortingsmelding nr. 25 (2005- 2006) som mål å skape større faglig bredde i omsorgstjenesten, med flere faggrupper og økt vekt på tverrfaglighet.
Forskning
Manglende kunnskap om årsaker, sykdomsutvikling og behandlingsformer skyldes også at demenslidelser ikke har hatt høy status i medisinsk forskning. Forskning er derfor et sentralt satsingsområde i regjeringens demensplan.
Revidert utgave av Demensplan 2015
I den reviderte planen styrket regjeringen innsatse for personer med demens, og løftet fram tre hovedsaker for en bedre demensomsorg:
Flere dagaktivitetstilbud: Pr. nå (2011) har kun 9,3 prosent av hjemmeboende personer med demens et dagaktivitetstilbud. Dette utgjør et savnet mellomledd i omsorgskjeden. Målet er at samtlige kommuner innen 2015 bør kunne tilby dagaktivitetstilbud. Regjeringen har som ambisjon å lovfeste kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetstilbud når tilbudet er ytterligere utbygd. Regjeringen foreslår å etablere et øremerket tilskudd for opprettelse av 2300 plasser, noe som vil gi opptil 5000 personer et tilbud deler av uken i 2012.
Boligtilbud tilrettelagt for personer med demens: Gjennom investeringstilskuddet i Husbanken legges det til rette for at sykehjem og heldøgns omsorgsboliger blir tilpasset personer med demens og kognitiv svikt. Dette innebærer små boenheter med tilgang til utearealer. Det er regjeringens målsetting at det gis tilsagn om tilskudd til 12 000 boenheter i perioden 2008-2015.
Forsterket kunnskap og kompetanse: Pårørende skal gjennom pårørendeskolen motta støtte, veiledning og kunnskap. Ansatte skal gis muligheter for grunn-, etter- og videreutdanning.
Demensplanen i sin helhet kan lastes ned fra Velferdsteknologibloggen eller fra regjeringen.no.
Her er link til alle demensplanene på dette nettstedet:
- Demensplan 2015 (PDF) Hva er demensplan 2015? (Artikkel)
- Demensplan 2020 (PDF) Hva er demensplan 2020? (Artikkel)
- Demensplan 2025 (PDF) Hva er demensplan 2025? (Artikkel)