I en tid der «eldrebølgen» setter kommunale tjenester på prøve, har Tønsberg kommune tatt et dristig skritt. De har ikke bare innført ny teknologi, men har endret måten hjemmetjenestene leveres på – en digital reise som lover en mer bærekraftig og personlig omsorg for fremtiden.
En eldre bruker på 92 år som hadde vært litt skeptisk i begynnelsen sa etter fire dagers bruk av løsningen: «Da gleder jeg meg til i morgen – når vi skal prate sammen neste gang.”
I tillegg fremhever virksomhetsleder Miriam Standal at de pårørende synes tilbudet er flott: “Både at brukeren har noen å prate med, holde kontinuitet og kunne se eventuelle forandringer hos brukeren”.
Senere i artikkelen skal vi se flere brukersitater fra Tønsberg. Men først skal vi se hvilke valg og endringer Tønsberg kommune har gjort.
Et veiskille og en tydelig retning
I 2024 kjente Tønsberg kommune for alvor på presset: økende omsorgsbehov, stramme budsjetter, færre sykehjemsplasser, og konkurranse om helsepersonell. Men én ting var krystallklar: innbyggerne ønsket å bo hjemme lenger. Digital hjemmeoppfølging var allerede på plass for kronisk syke, men det dekket ikke de bredere behovene. Tønsberg trengte en løsning som kunne utvide omsorgen uten å øke bemanningen, samtidig som kvaliteten ble opprettholdt eller forbedret.
Løsningen ble digital hjemmesykepleie. Men veien dit var mer kompleks enn bare å innføre et nytt verktøy. Det handlet om en total endring og aksept av hva helsehjelp skal være. Denne endringen krevde tilpasning av kommunale strukturer, nytenking rundt arbeidsflyt, og ikke minst inkludering av ansatte, brukere og pårørende i hele endringsprosessen.
Det var her Oiva Health og Atea kom inn i bildet. Med sin erfaring fra nordiske kommuner bidro de ikke bare med teknologi, men med viktig støtte innen workshops, strategiske diskusjoner, praktisk planlegging og verdifull innsikt i prosessene. Erfaringen viste at suksessen avhang av god endringsledelse – et område der Tønsberg, som førstegangsbruker, kanskje undervurderte behovet for støtte i starten.
Men engasjementet fra kommunen var avgjørende og gjorde hele forskjellen.
Mer enn bare et verktøy: En kulturell endring måtte til
Utfordringen med digital hjemmesykepleie er ikke teknologien i seg selv, men endringen det innebærer. Å integrere digitale besøk i hjemmetjenestene representerer et kulturelt skifte i hvordan kommuner gir støtte til sine innbyggere. Det er krevende, men resultatene taler for seg selv.
Studier viser at digitale hjemmetjenester fører til mindre opplevd ensomhet blant brukere og en langsommere nedgang i selvstendighet sammenlignet med tradisjonell omsorg. I et presset helsesystem er dette resultater av stor betydning. Modellen forbedrer også kontinuitet og fleksibilitet, og gjør det mulig for kommuner å gjøre mer med samme bemanning.
Det handler ikke om å erstatte mennesker, men om å bruke den tid der den betyr mest, samtidig som brukerne får større autonomi, forutsigbarhet og kontroll.
Praktiske resultater som begeistrer i Tønsberg
Resultatene fra Tønsberg kommune er imponerende:
På én uke i april erstattet kommunen 154 fysiske besøk med digitale. Dette frigjør verdifull tid for personalet til å yte fysisk helsehjelp der det er absolutt nødvendig.
Men fordelene strekker seg langt utover logistikk og økonomi:
- Sterkere relasjoner: Brukere rapporterer om sterkere bånd til sine digitale pleiere, ofte med samme person gjennom daglige besøk – en kontinuitet som sjelden er mulig med fysiske besøk. Denne stabiliteten bygger tillit.
- Økt selvansvar: Brukere har begynt å ta større ansvar for egen helse. De føler seg styrket, støttet og mer selvstendige. En beboer på 92 år spurte til og med: «Hvorfor har dere ikke gitt meg dette tidligere?»
- Meningsfulle møter for helsepersonell: Helsepersonell beskriver samhandlingene som mer likeverdige og meningsfulle. Kontinuiteten i omsorgen gjør at de forstår brukernes behov bedre og kan møte dem mer effektivt.
Prosjektleder Miriam Standal i Tønsberg kommune uttrykker det treffende: «Jeg forstår ikke hvorfor ikke flere kommuner i Norge har startet med dette.»
Det er lett å forstå, når vi både ser resultatene og ikke minst hva brukerne har sagt:
«Jeg synes dette er bedre enn fysisk sykepleie»
“Dere får jo egentlig bedre kontakt med brukerne over skjerm, enn hjemmesykepleien gjør”
“Dette gir jo egentlig en positiv psykisk effekt å snakke med dere over skjerm, og se dere hver dag.”
Å redefinere tilknytning i hjemmetjenesten
Digital hjemmesykepleie møter av og til skepsis, med frykt for at det skaper avstand og er upersonlig. Men Tønsbergs erfaring viser det motsatte. Når digitale hjemmebesøk gjøres riktig, er de ikke mindre personlige – de er mer.
Det handler ikke om skjermer eller programvare, men om å skape en modell som bringer kontinuitet, rekkevidde og ekte menneskelig kontakt inn i kjernen av omsorgen. En bruker trodde at den digitale sykepleieren var fysisk til stede, og ba henne åpne døren. En annen sa at det digitale besøket var dagens høydepunkt.
Miriam Standal understreker betydningen av Oivas støtte: «Teknologien utgjør kanskje 10 % av det som får digital hjemmesykepleie til å fungere – den virkelige verdien ligger i implementeringen. Oivas erfaring og kompetanse i å støtte endringen på dette området er enorm.»
Tønsberg kommune beviser at veien mot digital hjemmesykepleie, selv om den er lang og krevende, er verdt å gå. Det er en vei som krever engasjement, samarbeid og vilje til å tenke nytt. Deres eksempel bør inspirere andre kommuner som ønsker å bygge en mer sammenkoblet og fremtidsrettet tilnærming til hjemmetjenester.
Abonner på bloggen og motta epost når vi publiserer en ny artikkel: